Hvordan lagre gummi-komponenter trygt

For å opprettholde levetiden på gummikomponenter som ligger på lager må du kontrollere miljøet de lagres i. Disse skal fungere når de tas i bruk som reservedel.

Eksempler på komponenter som kan være kritiske i en prosess er o-ringer, tetninger i gummi eller vulkanisert med metall, lager, akseltetninger, pakninger, membraner og belger.

Det vil være mange forskjellige oppfatninger om hva som er gummi-materiale. Typiske varianter er naturgummi med og uten tilsetninger for å oppnå kjemisk resistens eller hardhet, silikongummi, polyuretanblandinger, epdm og så videre. Våre retningslinjer er derfor generelle. Det må alltid refereres til leverandørens spesifikasjoner. ISO2230 og ARP5316 gir internasjonale retningslinjer for lagring. Her finner du også tabeller med anbefalt maks lagringstid. 

Miljøfaktorer

Du kan trygt lagre gummi mellom 10 og 22° C. Som for organiske materialer ellers er kjøligere bedre. Ved veldig lav temperatur vil gummien stivne og kreve oppvarming før den tas i bruk. Du må aldri lagre gummi i nærheten av ovner eller andre varmekilder

Gummideler brytes ned hvis de lagres i for høy eller lav relativ fuktighet. Hold RF under 70% og unngå kondensering. Lagre ikke gummi i kunstig tørre miljøer, sammen med silica gel eller med avfuktere.

Unngå alle disse væskene. Oljebestandighet er et flytende begrep. Mange oppfatter f.eks neopren gummi som oljebestandig, men den har langt dårligere oljebestandighet enn f.eks nitrilgummi.

Som for olje og væsker er det grunn til at forvente at gummioverflaten aldres fordi gasser i miljøet reagerer med oksygen eller andre ioner. Derfor bør du heller ikke lagre forskjellige gummityper i samme beholder/pose uten at du er sikker.

Unngå miljø med høyt ozon-innhold. Gummi brytes ned av ozon. Ozon-gassen forekommer naturlig i luften som en følge av lyn og solstråler og kan derfor ikke fjernes enkelt. Lagre allikevel vekke fra utstyr som kan generere ozon. Utstyr som danner ozon er typisk vann- og luftrensere, men også vanlige elektriske motorer. Lukten av gnist er gjerne noe vi forbinder med ozon.

Ultrafiolett stråling (UV) fra sollys bryter raskt ned gummi. Gummideler bør lagres mørkt eller i emballasje som filtrerer vekk UV-strålene. Lagre vekke fra andre strålingskilder.

Mus elsker å gnage på gummi. Noen insekter også. Og selv om de ikke spiser gummien direkte vil de skille ut syrer f.eks gjennom urin som kan ha veldig skadelig effekt på gummi. Unngå også muggdannelse.

Gummideler bør ikke lagres under trykk eller annen påvirkning som kan deformere delen.

Metaller som mangan, kobberlegeringer og jern kan skade gummi. Et lag med papir eller PE-plast beskytter mot disse.

Gummi kan være dekket med hvitt pulver, eller til og med skille ut pulveret som ofte er en rest fra vulkaniseringsprosessen. Hensikten med pulveret kan være å beskytte mot tørråte eller for å separere gummisjikt. Pulveret kan med fordel sitte på under lagring.

Studier viser oppsiktsvekkende nok at gummiens lagringsbetingelser er viktigere enn dens alder.

Så hvordan lagrer du gummi?

Når du har tenkt gjennom og tatt vekk miljøfaktorene som er nevnt ovenfor er det egentlig ganske rett from, og du er klar til å velge material for pakking. 

UV-emballasje
UV-lyset kan du best forhindre med egnet emballasje, selv om et mørkt rom holder lang vei. Vær oppmerksom på at det er forskjell på UV-plast og UV-beskyttende plast. Den første beskytter seg selv ved at den ikke brytes ned og smuldres opp i sollyset. MEN den gjør ingenting for å beskytte det som er under plasten. Mesteparten av UV-strålene går rett gjennom. Det gjelder selv om plasten er svart. UV-filtrerende plast er tilsatt filtermateriale. De er typisk røyk-eller rav-farget, men mange variasjoner forekommer.

Polyetylen plast-poser eller folie er vanlig for å lagre gummi. Gjerne i varianter som papirposer med plast inner-lining eller kartong med plast innvendig.  Press ut overflødig luft, forsegle grundig, gjerne med lynlåsposer.

Beskyttet fra miljøfaktorene